Jul, jul. Strålande jul!

Da var det midt i juleferien, og det var tid for en liten oppdatering.
Jeg har da blitt mer eller mindre frisk. Takker de høyere makter for det!
Jeg har sittet og lest hele julen. I dag er det 4. juledag, og jeg har lest i gjennomsnittet en bok hver dag. (ikke verst til meg og være!) Grunnen til at jeg har lest såpass er at jeg ikke har hatt noe annet å gjøre. Det er ikke så mye kontakt mellom den gamle venneflokken på Steinkjer, så det er ikke så mye festing på gang. Det er jo hyggelig at familien er samlet, men to hele uker sammen er LENGE!!! Derfor har jeg da gravd hodet ned i bøker og funnet nye venner der i stedet, noe som har funket ganske bra. Når jeg ikke har flere bøker å lese, kanskje jeg skal begynne å skrive?
Jeg fikk da B på alle eksamenene i år, og det er jeg ganske fornøyd med. Det var ikke så vanskelige eksamensoppgaver, og jeg slapp unna det meste av stresset. Men min egeninnsats var vel litt overalt og muligens ikke så fokusert som den burde være. Men "gjort er gjort, og spist er spist" som en lykkelig liten mus fra Hakkebakkeskogen uttalte en vakker dag på tur ut på byen for å forgifte systemet med juleakkevitt.

Bra timing!

På tirsdag hadde jeg hovedinstrument eksamen (som jeg fikk B på!!).. Den gikk veldig bra, og jeg har fått mange fine tilbakemeldninger. Takk for det alle sammen!
Da gjenstod bare avslutninga som skulle være på onsdags kveld.
Det virket som om alt gikk bra til tirsdagskveld i ti-tiden.... Da brakte helvete løs! jeg har aldri vært så dårlig så lenge jeg kan huske. Jeg hadde da fått omgangen! Typisk! Jeg ble liggende på badegolvet den natta og egentlig i natt også. Stakkars Christine som var på besøk! Hun måtte leke sykepleier i to dager, og var faktisk så snill at hun dro ut klokka halv tre på natta for å kjøpe cola til meg på automaten ved stasjonen! Tusen takk, Christine! Du er en engel!
Litt kjipt å ikke ha muligheten til å ta av sammen med de andre, også måtte avbekrefte turen til Vinstra. Typisk! Menmen... "vi får håp d bli likar i mårrå!"

Julestemning, ja... :S

På onsdag tok en veldig god venn av meg overdose på innsovningstabletter og alkohol. Jeg hadde visst at det ikke gikk så bra med X, men det kom likevel som en overraskelse. Jeg var ikke den som måtte ta meg av X, jeg hørte ikke om dette før på torsdag.
Hvordan skal man takle en slik situasjon? Det er kanskje litt stygt å si det, men jeg er glad det ikke var meg X tenkte på å kontakte først. Jeg vet ikke hvordan jeg hadde tatt det.
Det gikk bra med vedkommende. Viktig og presisere at X ikke gjorde det for å gjøre slutt på livet.
Det er veldig vanskelig å skulle være venn i en slik situasjon. Du vet jo at dette er en venn av deg som du bryr deg om. Likevel, hvordan skal man kunne reagere riktig i en slik situsjon?? Hjertet mitt knuste da jeg hørte det. Det gjør vondt enda...
Klart jeg ble redd da jeg hørte det. Jeg fikk ikke hele historien på en gang, så jeg rakk og tenke det verste. At X faktisk ville gjøre slutt på livet.
Dette er da en venn som har slitt med enside-forelskelse ganske lenge. Ikke at jeg sier at det var det som var grunnen. Jeg er faktisk forelska i samme person, men jeg har ikke hjerte til å si det til X. Hvordan kan jeg? Vi har vært i samme situasjon før, men jeg trodde jeg hadde kommet over ham og jeg og X hadde snakket ut, og jeg hadde forklart at jeg ikke hadde slike følelser mer. Så var vi ute igjen og jeg hadde fått litt vel mye og drikke, og da våknet dette stygge udyret i meg igjen.
Har fortalt dette til en god venninne av meg, og hun sier at jeg må si det til X. Og om vedkommende reagerer med sinne eller skuffelse så er det ikke min feil. Likevel... Hvordan kan jeg gjøre det nå??
Jeg kommer nok ikke til å gjøre det, men gjemmer bort uhyret til det drukner igjen. Kanskje ikke den beste måten å gjøre det på, men det funker.

På mine eldre dager har jeg fått en forstørret interesse i bøker. Viktorianske, sådan. Bøker om en svunnen tid som nå bare fins som blekk på gamle, gule og gradvis forfalne ark. Bøker om da kjærligheten og ridderlighet var hverdagskost, og menn brukte sin tid på å kurtisere og imponere.
Noen forfattere som har vekket til liv denne interessen er Jane Austen, Charlotte Brontë og George Eliot (virkelig navn: Mary Ann Evans). Jeg kunne enkelt tatt et år fri for å sette meg inn i denne skyggelagte verden blant hester, kjoler, te-selskap og romantikk.

Awake my soul, and with the sun
Thy daily stage of duty run;
shake off dull sloth... (Fra Adam Bede)
------------------------------------------
Let all thy converse be sincere,
Thy conscience as the noonday clear.(Fra Adam Bede av George Eliot)

Tenk om man kunne være en fugl... Leve i nuet og ikke ha i tankene jobb, penger og lån... Bare bry seg om det man vil som familie, venner og det å leve.
Å ha muligheten til å fly hvor enn man vil i hele verden uten å måtte komme med unnskyldninger på hvorfor du skal dit. Kunne spre vingene og bare løfte seg opp mot himmelen uten kanskje engang å ha en plan... Det ville vært fint.

Det er viktig med et smil. Nå har jeg da kommet hjem fra Lillehammer og Vinstra. I går og på fredag var vi på Subway og spiste mat. Her traff vi på en skikkelig hyggelig mann som stod i kassa. Jeg fikk gratis mat på fredag sånn at vi skulle komme tilbake en annen gang. Hele tiden da vi stod i kø snakket han og smilte.
Fin fyr!

Sommerferie

Ja, da sitter jeg på Lillehammer sammen med Ingvild. Kom til Vinstra natt til torsdag, og i dag dro vi videre til Lillehammer.
På Vinstra var det ikke så mye å ta seg til så vi hang litt på skolen og sammen med vennene til Ingvild. I går hadde vi vannkrig. Det var gøy! Lenge siden jeg har holdt på med det, men føler nå at det igjen har opptatt til status. :)
Nå skulle vi egentlig sitt på Hamar sammen med Lena og Ida, men da pengene ikke riktig rakk til, bestemte vi at jeg heller skulle dra innom en annen gang jeg er i traktene. Blir vel ikke så lenge til tenker jeg.

Ja, og jeg har fått hybel da. På Byborg.. joda, jeg flytter tilbake til 70-talls bygget. Egentlig ganske greit. Blir flytting når jeg kommer hjem da. Det blir ikke fullt så gøy...

Da har jeg nettopp vært på siste korpsøvelse i Levanger Musikkforening. Det ble da en pangavslutning med prøvespill for ny dirigent. Det var egentlig ganske spesielt, for det var en del nye mennesker der som jeg aldri har sett før.
Da vi satt og spilte la jeg litt ekstra merke til han som satt ved siden av meg. Han heter Knut, er 84 år og spiller alle saxofoner som mennesket har kommet på å lage. Han er utrolig sprek, samt at han er alltid blid. Det er så godt med sånne mennesker. Ikke nødvendigvis bare gamle mennesker, men mennesker generelt.
Mormor er litt sånn. Mormor er kul! Når hun og mamma drar på kleshandel, har de faste steder som de drar for å se etter klær. Når de kommer inn på kjøpesenteret tar låner de en rullestol slik at hun slipper å bli så fort sliten. Mormor er egentlig ganske sta når det gjelder å handle klær. Om det er noe hun ikke liker fnyser hun og sier "Men derre e jo sånn gammeldame-klea". Dama er jo over 80 år. Hihi.
Nå sitter jeg da med en kjærlighet på pinne som jeg helt uventet fikk av Bianca. Det var snilt. Da ble kvelden litt ekstra lysere. Takk!

En hvit fjær

Da jeg var konfirmant var vi på et årlig seminar som de har for årets konfirmanter. Dette er et seminar om alkoholisme og hvordan det går ut over barn. Den faste forfatteren i denne sammenhengen er Paal-André Grinderud. Joda, det er lenge siden jeg var konfirmant, men jeg kjøpte en bok denne kvelden "en magentaturkis himmel", og for ikke lenge siden var jeg hjemme og så denne boka stå så helt fredelig i bokhylla. Da kom jeg på noe han hadde skrevet i denne boka om hvite fjær. Her skrev han om hvite fjær som han så rundt i hele verden, og tok dette som et tegn om at han ikke var alene i verden eller noe sånn.
For et par dager siden så jeg en sånn hvit fjær. Da ble jeg egentlig ganske glad, for jeg kom på at jeg skal jo til Vinstra å besøke Ingvild snart. Jeg skal faktisk innom på Hamar å hilse på Lena og Ida også. Det blir kos; jeg gleder meg skikkelig.
Jeg vil egnetlig skrive et brev til Paal-André Grinderud. Skrive et brev og legge med en hvit fjær, for han er jo ikke alene...

Jeg har lekt litt med tanken på å gjøre noe helt nytt i det siste. Bli prest... det ville i det minste vært noe uventet fra denne kanten.
Tanken slo rot i meg da vi var i Dublin på klassetur. Den første dagen da vi var ute å gikk, gikk vi forbi en uteligger. Trist syn... Jeg syntes synd på ham, og det var det en til som gjorde. Det kom en mann bort med en pose med mat og vann og la det under teppe ved hodet til stakkaren som lå og sov. Denne opplevelsen gjorde liksom noe mer enn bare å gli bak i hukommelsen og bli et vagt minne.
Jeg skal ikke si at dette ga meg en større tro på Gud og Jesus, men det ga meg en større tro på mennesker. Hver dag ser man på tv skudd, bomber og naturkatastrofer. Det er jo helt forferdelig! Da er det så enkelt som et menneske av mange milliarder å føle seg liten og uten mening. Når man ser på det store bildet, er det et lite fåtall av oss som vil bli husket noen hundre år fra nå. Dette er årsaken til at jeg vil bli prest. Jeg er ikke så ivrig på å bli husket om tre hundre år, jeg lever ikke da likevel. Jeg vil heller leve nå og bety noe for andre, som venn, familie og ikke minst som medmenneske.
Da jeg stod på torget under 17. mai og hørte på talen hørte jeg noe som var så vakkert. "...så når du ser på flagget, gi det et smil." Vakker tanke. Å gi flagget et smil, om du ikke kan gi det til de som trenger det. På den måten kan du gi smilet ditt videre via det vakre flagget vårt. Okay, jeg skal ikke bli så altfor nasjonalromantisk nå. Det har jeg jo trossalt ikke tid til, jeg skal jo sitte med eksamen...
Men, jeg mener det norske flagget står for medmenneskelighet. Troen på at det norske folk og den kulturen som vi lever i ikke er ekskluderende, men heller inkluderende og tar hånd om de som trenger det. Som den uteliggeren i Dublin.

Kan vel uansett være noe å tenke over. Så neste gang du er ute, gi et smil til noen som ser i bakken. Det betyr mer enn du tror. Til da får alle et smil fra meg :)

Eksamens tid

Da var det kommet til den skrekkelige tiden på året. Den tiden som alle studenter ser på med avsky... Eksamens perioden.
I år så begynner skrekken med bi-instrument eksamen. Spennende. Kan jo egentlig ikke å spille eksamen, så dette kan bli veldig interressant. Den jeg gruer meg mest til er vel egentlig ped-eksamen den 2. juni. Skoleeksamen på 6 timer hvor man skal sitte å lese bøker for å finne noe man kan klusse ned på et skummelt gul-hvitt papir med tre opplag.
Uff. Eksamen, ass. Roten til allt vondt. Sitter sikkert noen i administrasjonen som har det skikkelig gøy med å bestemme hvem som skal ha eksamen når. Koser seg med å se de fryktfulle utrykkene som kommer til overflaten i akkurat denne perioden. Tror kanskje det hadde blitt et godt selgende produkt om man laget et "ut i naturen"- program om studenter og deres liv. Eller kanskje newton. litt sånn etter-skoletid-spesial, selv om newton ikke er det samme etter at programlederen fikk fingre.

Neida. Skal vel klare meg gjennom denne perioden også. Tror nok kanskje jeg skal sette av en helg når det står på som mest og kanskje reise en tur. Muligens til Lillehammer og Hamar, og besøke Ingvild og Lena?

Har nettopp kommet ut av kontoret til Anne Grete Mollan, lærer i pedagogikk. Tenker med meg selv at det kan faktisk hende at det er siste gangen jeg går ut av kontoret hennes, og jeg kjenner at jeg egentlig blir litt glad inni meg.
Har avsluttende eksamen i pedagogikk den 2. juni. Står jeg på den eksamen, så er jeg ferdig uteksaminert pedagog! YAY! Det betyr aldri mer pedagogikk. Snakk om sommerferiegave da!

Er godt sliten av skole nå. Har slitt med det en god stund. Orker ikke alt dette usystematiske prøvekanin-bullshit-greiene lenger! Ikke nok med at det er drama på fritiden, men det er jo ikke noe mindre egentlig i skoletiden. Million-spørsmålet er da: Hva i all verden skal vi liksom bli når vi er ferdig?
Ja, Okay... det står liksom på papiret at vi er ferdig utdannede lærere og at vi kan gå inn i hvilken som helst lærersituasjon fordi vi vet akkurat hva vi skal gjøre. BULLSHIT!!! Jeg har nå gått to år på et profesjonsstudie, og jeg vet fortsatt ikke hva jeg vil bli når jeg blir stor! men, vet man egentlig det eller er det bare "slumpetreff"? Sånn at man faktisk bare havner et sted og er der så lenge at man ikke kan komme seg bort?
Jeg vil ikke bli en musikklærer som ender opp med å hate alle elevene som kommer å spiller på MITT musikkrom. Tror ikke jeg ville overlevd å miste interressen for det jeg holder på med. Ja, jeg vet jeg ikke er så interressert i musikk-faglærer-greia akkurat i øyeblikket. Uansett så er det jo så mye annet man kan finne på her om man ikke skal øve seg som lærer. Som i går skrev jeg en bruremarsj som skal fremføres i bryllupet til Ragnhild og Mads på 17. mai. Det er sånne ting som man kan gjøre når man er student. Man kan drite i det teoretiske en stund, for så å lese seg frem til det som skal gjøres. Sånn er det ikke i det virkelige liv (har jeg hørt). Når man står foran en klasse er det du som skal ha alle svarene. Det er du som skal lære bort det du kan, og ikke bare det du er interressert i. Neida, som lærer skal du være "smaksløs". Du skal være åpen for nye typer musikk og kulturintrykk. Men jeg er ikke en maskin! Klart det er ting som jeg liker og andre ting som jeg ikke klarer mer av!! Skal jeg liksom undertrykke meg selv, da, bare for at jeg ikke skal gi noen stakkars snørrbefengte-gaffelstikkende-unger et intrykk av hva som er bra og ikke? Jeg vet ikke om jeg skal kunne gjøre det!
Er ikke dette et dillemma så vet ikke jeg! Jeg vil ikke bli stor!

Helt alene, jo...

Nå begynner det å bli skikkelig ille. Unn Maria som bodde i Kasjotten sammen med oss før jul, er nå gravid. Jesus, det var jo faktisk planlagt. Hu er jo ett år yngre enn meg!
Så skal jeg synge i bryllup på 17. mai til Ragnhild som jeg bodde på Byborg sammen med i fjor.
Linn Beate har jo samboer, det samme har Terje og Line også. Og Line har jo til og med hus og har kjøpt seg hund...
GAH! er det bare jeg som henger så jævlig etter? ikke har jeg type, og ikke er det noen i kikkerten i øyeblikket heller. Det er jo over halvparten av vennegjengen fra videregående som er etablert. Noen av dem tenker sikkert både bryllup og unger snart.

Fortsetter det sånn, så kommer jeg til å bli helt alene med bare meg selv og et par, fire katter. Kan ikke forstå at folk flytter sammen og får unger før man er ferdig med utddannelsa, fortsatt lever på studielån og ikke vet hva man vil med livet.
Har mer enn nok med meg selv for tiden jeg. Ser ikke helt det at jeg kommer til å etablere meg med det første, selv om mamma har lyst på barnebarn.
Får vel bestille noen i posten i første omgang da.

Dublin

Har vært i Dublin i en uke på skoletur. Skikkelig stas.
Mye som skjedde. Ustabilt vær, har ikke vært borti maken. Første dagen var det skikkelig varmt med steiksol, hagl, torden og lyn OG regn. Det ene etter det andre.
Noen veldig fine butikker som tok sin del av sparekontoen.

Et anbefalt reisemål som inneholder alt det man skulle ønske seg.

Her er en liste over "things to do when in Dublin":
1. Gå på Porterhouse i Temple bar og bestill en av de ølene som de brygger selv
- Oyster stout eller The Brain Blasta er å anbefale.
2. Dra til parken som ligger litt utenfor sentrum, utrolig vakkert der.
3. Om du er interressert i musikk vil nok Waltons new school of music være av interresse. Stor butikk og muligheter for tinwhistle eller baouron timer. KULT!
4. Dra på guidet tour i Jamesons distilleriet. Litt tørrvittig humor som ender med wiskeysmaking. :)
5. Dra på konserter. Det er alltid noe som skjer i en slik storby, og konserter med en god kald stout eller lager er jo aldri ikke verdt det.
6. Om man har tid og penger til overs kan kanskje Guinness-fabrikken friste. Er ikke noe spesielt mye å se annet enn panoramautsikten i sjuende egt. som nytes med en pint av husets beste.

GAH!

Hvorfor er det såpass enkelt som det er å skulle gjøre seg til verdens største idiot? Og er det så jævli vanskelig å skulle holde seg unna EN jævla fyr når du veit at, ikke én, men TO av dine gode venner liker ham??

FÆÆN!!! Herregud! Ikke nok med at dette har skjedd før, men så skjer det igjen? Burde vel egentlig ikke vært overraska sånn som hu holder på. Sitat: "Hun er som et svart hull noen ganger, suger til seg det som kommer for nært!"
"Å, jeg kan være så dum noen ganger..." JA, TAKK! Tror vi har fått med oss det nå. Vet ikke om du kanskje merket at det ikke går så greit da jeg ikke ville snakke med deg på festen i går av frykt for hva jeg ville si. Ikke det at du ikke fortjener å få slengt litt med leppa i din retning, men det var et hyggelig selskap og jeg ville ikke ødelegge stemninga.

Hvem sier at Levanger er kjedelig? Blir det mer drama her nå, kan vi filme det å tjene en god slump med penger...

Påske!

Da er det påskeferie folkens! Ikke verst at man har overlevd 2008 lenge nok til å kunne oppleve det... En siste oppdatering over hva som skjer på Levanger:

- Festival. Jeg er da blitt festivalansvarlig for Røstad Festivalen 2008
- Jazz-konserter i hytt og pine. Er ikke greit å skulle få med seg alle (GO farmers market!!)
- ferdig med praksis. Endelig. Nå begynner det morsomme.... METODEBOK! Yay :S

Plan for påska
- slappe av
- skrive søknad om midler
- skrive søknad til dekanen
- øve piano
- gå til lege for behandling av stress??


jaja, jeg overlever vel denne påska og :) Eventuelt får noen som oppdrag å skrive meg inn i årets påskekrim :)

Ny blogg..

Ja, da prøver jeg igjen. La ned den forrige bloggen etter en nedgangsperiode. Siden sist er det ikke så mye som er skjedd... Bortsett fra:

JEG SKAL TIL CUBA!
Det studiet som jeg går på nå, er en faglærerutdanning med et innelagt valgfritt semester hvor vi kan gjøre litt hva vi vil! og JEG SKAL TIL CUBA!
Cubanerne er jo ikke mindre kjent for sin musikk enn de er for sine sigarer, så dette MÅ jo bare bli bra!
En av de gamle lærerne mine på HiNT skal flytte dit og bli sjef for studiet som er ganske nytt... Det blir så sinnsykt kult!
Så det betyr i praksis at jeg må søke meg jobb for å samle inn litt penger til dette "studiet" som de kaller det. (ser egentlig mer på det som en skikkelig kul og lærerik ferie!)