Cuba begynner aa føles som hjemme paa en maate. Ikke det at jeg har saapass kontroll paa spraaket at jeg ikke kjenner meg som en firaaring naar folk prøver aa forklare meg det spanske spraaket.
likevel, her er det bare varmere for hver dag, og jeg trives godt. Begynner kanskje aa kjenne paa at jeg savner aa faktisk slappe av i en god sofa med gode venner paa Levanger, men det er noe som jeg satser jeg faar nok av naar jeg kommer tilbake.

Ja, her sitter jeg da på Cuba. Ikke har jeg stemme, og hodet kjennes tjue kilo for tungt. Jeg har klart å blitt syk. Ikke så rart i og med at vi er seks nordmenn som går oppå hverandre dag ut og dag inn og fire av oss har vært syke en stund nå.
Vi var på hotell Nacional i går kveld og den eneste komunikasjonen jeg kunne benytte meg av var mimeleken. Det var god underholdningsverdi selv om poengene kanskje ikke kom frem.

Apropos underholdningsverdi... Vi prøvde å forklare tvillingene danseband! Hehe! Det gikk kanskje ikke så bra, så om noen føler for å sende meg en mail med danseband eksempler, gjør det!

Onsdag 26. februar

Vi tenkte vi skulle dra en tur på Fresa y Chocolata (en bar og scene et stykke fra der vi bor) bare for å ikke sitte inne på rommet på kvelden uten å gjøre noen ting som helst. Vi møtte Judel og to kompiser av ham (Judel er en kompis av ste-datteren til Jorge, Laura. Han er også med i dansetimene våre). Vi fikk ikke komme inn fordi vi ikke hadde invitasjon. Det er en filmfestival som foregår i Havanna i disse dager.
Det ble da til at vi skulle gå tre kvartaler for å finne et annet sted hvor vi kunne danse og ha det litt gøy. Tre kvartaler er langt på Cuba! Mye lenger enn i Norge… Vi tok taxi i ca 5 minutter før vi kom til Fresa Y Chocolata, og når vi var kommet til det andre stedet, var vi faktisk to kvartaler hjemmefra.
Det var et ganske interessant sted. Det var bare et kjellerlokale med rustne utendørsmøbler og utrolig høy musikk. Populærmusikk er et interessant tema her i Havanna. De tar hitlåter fra for eksempel 50 cent og bare legger på sambarytmer over, slik at det får en ”cubansk vri”. Det er ikke så forseggjort heller, om jeg får si det. Jeg tror nok jeg kunne klart å gjort akkurat det samme med min utdanning med media fra videregående (og den er ikke mye å skryte av).

Fredag 28. februar

Skulle igjen prøve å komme oss inn på Fresa y Chocolata. Denne gangen var vi lovet at vi skulle komme inn da tvillingene hadde en ”inside”-kontakt som skulle få oss inn. Vi måtte bare bestikke dørmannen litt. Ja, dette gikk da ikke etter planen. (For det er vanskelig å tro at kunne skje!) Dørmannen var da ikke den samme som var blitt snakket med, og dette skapte forviklinger.
Vi fikk da et forslag om å forflytte hele festen til et annet sted. Alt var vel egentlig bedre enn å stå å se inn på Fresa y Chocolata.
Det ble en skikkelig gøy kveld, med dansing, god drikke, kul musikk og kule folk. Jeg fikk også høre fra Jorge at jeg er favoritt eleven til Angel Terry. Det er ganske gøy i og med at han spiller i Bouena Vista Social Club som er verdenskjent og har flere av verdens mest solgte plater.

Vi har faktisk funnet ut at de har hamburger på hotell nacional! En ganske god hamburger, som smaker hamburger! Jeg vet ikke om jeg har nevnt det før, men maten her er kjedelig. Maten smaker ingenting, eller helt akkurat det samme… Hamburger lenge leve!