Fredag 21. februar
I dag fikk jeg faktisk skryt av Angél Terry, trommelæreren. Han sa jeg hadde god time. Ikke verst komplement fra en mann av hans kaliber.
Vi spiste middag på Gato-et-eller-annet. Den restauranten som hadde poteter. De hadde ikke poteter i dag, men det var godt uansett. Det positive er at de begynner å kjenne oss igjen der nede, og at vi fortsatt vil tilbake.
Vi var ute på byen på kvelden. Vi møtte Taimí og mannen hennes og tre venner av dem som er tidligere studenter på Cuba. Hyggelig gjeng. Det var som før god musikk og god drikke. Det er god kultur for sånt på Cuba.
Lørdag 22. februar
Lå egentlig bare ute på hotellet og slappet av på plenen der. Fikk gjort litt forskjellige lekser og lest litt bøker, hørt litt musikk og slike fine ting som man kan gjøre når man ligger i solen en vakker dag i februar.
Fikk melding av mamma at de nesten snødde inne. Det er så utrolig sært å tenke på. Det at det faktisk er snø hjemme! Her er det allerede varmere enn en norsk sommer noen gang blir.
Vi spiste lunsj på hotell restauranten (for norske studenter har råd til det når de er på Cuba), og midt under måltidet var det en mann som fikk skikkelig epilepsianfall. Det var skikkelig skummelt. Det så ut som om han kvaltes. Han ble nesten helt blå. Det gikk bra, heldigvis, men jeg syntes skikkelig synd på ham. Han hadde jo med seg flere som visste akkurat hva de skulle gjøre, og det var ingen av dem som stresset noe, virket det som, så det er tydelig at det har skjedd før.
Søndag 23. februar
Ja, solbrent, sliten og småsyk. Fin gjeng vi har her på Cuba! Likevel var det noen som dristet seg ut for å se på rumbashow. Jeg var ikke en av den gjengen, ikke Andrea eller Cindy heller. Vi bega oss heller ned til hotellet for å spille kort og sitte i sola og ikke gjøre noe spesielt (du kan prøve å gjette hvem som lider av hva blant oss tre), da gitte tilfeller av slapphet, som nevnt ovenfor, har slått ned.
Mandag 24. februar
Det er virkelig rart med hun damen som vi bor hos, Lilly. Hun gjør ingenting annet enn å spille kort og få manikyr om dagene. Hun driver tydeligvis hele bygget, og gjør virkelig ikke noe annet. Det går mennesker inn og ut av huset hele tiden, og det kan ikke være slik at alle disse personene bor her. Jeg har en snikende mistanke om at Lilly er litt som ”Gudfaren”. Alle kommer og spør etter tjenester og lignende. Hun sier til oss ”Om det er noe dere trenger, ikke nøl med å spørre”.
Ja, det er mulig jeg har lest litt for mye bøker de siste månedene, og kanskje ikke sovet så godt i natt, men Lilly er likevel ganske skummel. Hun går liksom bare frem og tilbake rundt i Havanna og er.
mandag 23. februar 2009
fredag 20. februar 2009
Mandag 16. februar
Vi dro til skolen en tur etter at vi hadde vært på kjøpesenteret og kjøpt vann og kjeks. Vi satt også på Mélia Cohiba for å oppdatere oss på nett. Da vi kom til skolen var de andre allerede ferdig med undervisning, og de var på tur hjem. Da kom Jorge i stor ståhei og skulle fikse skyss til oss. Det ble til at han kjørte oss hjem personlig. Fire i baksetet på en helt vanlig folkevogn er trangt…
Det var bare jeg, Cindy og Andrea som skulle ut og spise på kvelden. De andre har satt opp et budsjett som tilsier at de ikke kan bruke mer enn ca. 20 kr dagen, så de mente de ikke hadde råd. Vi hadde tidligere sett et lite hus nede ved Malecón der det stod skilt om en restaurant. Vi fant ut at vi skulle prøve den, og gikk litt tidlig tilfelle det var kø. Da vi kom frem til huset var det en stor rød dør der som egentlig så overproporsjonert ut i forhold til det lille rosa huset, og det så egentlig ganske stengt ut. Det var det da altså ikke, og vi gikk inn og fikk spurt oss frem til restauranten som lå i andre etasje. Der oppe var det fantastisk. Hyggelige folk, fint lokale og ikke minst, fantastisk mat. Alle var helt ut av seg da vi faktisk fikk kokt potet! Jeg bestilte da blekksprut, noe som jeg syntes var ganske sprekt (har aldri spist så mye forskjellig sjømat som jeg har siden jeg kom hit). Det var utrolig godt, og så mye mat at vi ble sittende kjempelenge. Vi ble sittende lenge etter maten å snakke om barndom og barne-tv, så det ble til at vi bestilte oss en mojito hver. Vi kommer nok til å dra tilbake dit.
Tirsdag 17. februar
Hadde spansk med Marsia for første gang. Det var en opplevelse da hun bare snakker spansk, og ikke noe engelsk. Vi lærer vel raskere på denne måten, får vi håpe. Vi hadde ikke dans, da danselæreren ikke er i Havanna, så det ble til sang i stedet. Begynner å komme litt mer i den cubanske musikken også nå, noe som er ganske frustrerende da de tydeligvis ikke har den samme eneren som oss! De begynner på fire… GAH!
Onsdag 18. Februar
Jeg, Cindy og Andrea gikk til Hotell Nacional for å gjøre spansklekser og sitte litt i sola. Vi er ferdig såpass sent på skolen at dette nesten er det eneste alternativet for å få litt sol på kroppen. Sola går ned klokka halv 6 her, og da blir det fortsatt ganske kaldt. Jorge mener at det vil bli varmere ganske snart nå, og at det ikke vil bli så kaldt på kveldene. Synes egentlig det er varmt nok, jeg….
Da vi satt på hotellet kom det bort en chilener til der vi satt og satte seg ned. Han var veldig hyggelig, og hadde tydeligvis hørt om Gateway College før. Vi er visst en kjent liten gruppe allerede. På godt eller vondt, det er vi ikke helt sikker på enda.
Vi avtalte at vi skulle møte ham senere på kvelden, og gå ned på Malecón.
Marte ble også med dit, og det ble skikkelig hyggelig da en gruppe cubanske gutter med gitar satte seg ned sammen med oss. Som musikkstudenter er vi ekstremt glad i allsang, og allsang på et språk vi for så vidt ikke kan, er heller ikke å forakte.
Vi dro til skolen en tur etter at vi hadde vært på kjøpesenteret og kjøpt vann og kjeks. Vi satt også på Mélia Cohiba for å oppdatere oss på nett. Da vi kom til skolen var de andre allerede ferdig med undervisning, og de var på tur hjem. Da kom Jorge i stor ståhei og skulle fikse skyss til oss. Det ble til at han kjørte oss hjem personlig. Fire i baksetet på en helt vanlig folkevogn er trangt…
Det var bare jeg, Cindy og Andrea som skulle ut og spise på kvelden. De andre har satt opp et budsjett som tilsier at de ikke kan bruke mer enn ca. 20 kr dagen, så de mente de ikke hadde råd. Vi hadde tidligere sett et lite hus nede ved Malecón der det stod skilt om en restaurant. Vi fant ut at vi skulle prøve den, og gikk litt tidlig tilfelle det var kø. Da vi kom frem til huset var det en stor rød dør der som egentlig så overproporsjonert ut i forhold til det lille rosa huset, og det så egentlig ganske stengt ut. Det var det da altså ikke, og vi gikk inn og fikk spurt oss frem til restauranten som lå i andre etasje. Der oppe var det fantastisk. Hyggelige folk, fint lokale og ikke minst, fantastisk mat. Alle var helt ut av seg da vi faktisk fikk kokt potet! Jeg bestilte da blekksprut, noe som jeg syntes var ganske sprekt (har aldri spist så mye forskjellig sjømat som jeg har siden jeg kom hit). Det var utrolig godt, og så mye mat at vi ble sittende kjempelenge. Vi ble sittende lenge etter maten å snakke om barndom og barne-tv, så det ble til at vi bestilte oss en mojito hver. Vi kommer nok til å dra tilbake dit.
Tirsdag 17. februar
Hadde spansk med Marsia for første gang. Det var en opplevelse da hun bare snakker spansk, og ikke noe engelsk. Vi lærer vel raskere på denne måten, får vi håpe. Vi hadde ikke dans, da danselæreren ikke er i Havanna, så det ble til sang i stedet. Begynner å komme litt mer i den cubanske musikken også nå, noe som er ganske frustrerende da de tydeligvis ikke har den samme eneren som oss! De begynner på fire… GAH!
Onsdag 18. Februar
Jeg, Cindy og Andrea gikk til Hotell Nacional for å gjøre spansklekser og sitte litt i sola. Vi er ferdig såpass sent på skolen at dette nesten er det eneste alternativet for å få litt sol på kroppen. Sola går ned klokka halv 6 her, og da blir det fortsatt ganske kaldt. Jorge mener at det vil bli varmere ganske snart nå, og at det ikke vil bli så kaldt på kveldene. Synes egentlig det er varmt nok, jeg….
Da vi satt på hotellet kom det bort en chilener til der vi satt og satte seg ned. Han var veldig hyggelig, og hadde tydeligvis hørt om Gateway College før. Vi er visst en kjent liten gruppe allerede. På godt eller vondt, det er vi ikke helt sikker på enda.
Vi avtalte at vi skulle møte ham senere på kvelden, og gå ned på Malecón.
Marte ble også med dit, og det ble skikkelig hyggelig da en gruppe cubanske gutter med gitar satte seg ned sammen med oss. Som musikkstudenter er vi ekstremt glad i allsang, og allsang på et språk vi for så vidt ikke kan, er heller ikke å forakte.
mandag 16. februar 2009
Fredag 13. februar
Vi dro på stranda og det var godt og varmt for å si det sånn. Det var rundt en 30 grader da vi befant oss i taxi til Santa Maria del Mar. Det var jeg, Andrea og Marthe. Cindy var hjemme da hun skulle lese skolearbeid og lignende, og Mari og Ida kunne ikke være med fordi de ikke hadde penger, og fordi Ida har slitt (veldig) med hjemlengsel.
Det var skikkelig godt å komme til stranda og få litt sol på kroppen. Jeg er ikke akkurat brun av meg, men med et par-tre flere slike turer til stranda, skal du se jeg kommer hjem godt grilla!
Lørdag 14. februar
Vi dro ganske tidlig for å få med oss den internasjonale bokmessa som foregår i Havanna i disse tider. Det var noe for seg selv. Vi møtte tvillingene utenfor huset, og ble med de og tok den cubanske bussen… Der var det kø nok til at en nordmann uten tålmodighet kan bli svimmel av mindre. Det var køer overalt. Flere kilometer. Det var også den varmeste dagen vi har opplevd så langt på Cuba, og jeg ble, så klart, solbrent. Inne på selve festningen var det så mye folk at det ikke gikk an å stoppe opp. Man måtte bare gå med strømmen, og det var ikke så mange bøker å snakke om heller. Likevel, det var egentlig en ganske grei dag.
På kvelden skulle vi på jazzkonsert. Det er også jazz festival i Havanna nå. Vi dro til et kultursenter litt utenfor selve sentrum. Konserten bestod av flere band som spilte litt forskjellig musikk. Første innslag var en pianist som var veldig flink. Jeg tror kanskje pianister er noe av det mest fascinerende jeg ser. Måten fingrene bare lever sitt eget liv over tangentene, mens selve personen bare sitter og lytter. Kanskje dette har noe med oppveksten min å gjøre? Jeg har jo tross alt en flink pianist som mor…
Etter dette kom det et band som var en sammenspleising av tre sveitsere og tre cubanere. Det igjen var ganske kult å høre på. Saksofonisten var skikkelig sprø. Han tok helt av! Det var så gøy.
Så… kom Havanna saxtett. DE VAR KULE!! Det var en sopran/alt, tenor, baryton (!), alt og perkusjon. De spilte skikkelig kule versjoner av standardlåter som Caravan og Summertime. De var også skikkelig tilstede på scenen. De dansa! Det var SÅÅÅÅ gøy!!
Nedtur… det kom et band med columbiansk fløyte. Det minnet meg for kraftig om panfløyte til at jeg kunne ta det seriøst. De hadde til og med på seg hatter… Jeg synes egentlig det var flaut med tanke på hvem som hadde spilt før.
Etter konserten gikk jeg, Cindy, Andrea, tvillingene, mannen til Taimí og noen venner av dem til en konsert som var ganske like ved med et kjent cubansk band som visstnok skulle være et av de beste. Da vi kom dit fikk vi beskjed om å gå forbi, vi skjønte ingenting, men vi gjorde som vi fikk beskjed. Vi ble senere forklart at politiet var tilstedet og om de så oss, ville de nok få oss til å betale i CUC, som er ganske mye dyrere enn det vi hadde tenkt oss. Men det ble ordnet opp, og alle vi 11 fikk snike oss inn bakveien med bare tre kjøpte billetter.
Søndag 15. februar
I dag er det akkurat tre måneder til vi er hjemme igjen. Ikke det at jeg har nedtelling, men Cindy var så vennlig å gjorde meg oppmerksom på det.
Vi hadde ingen planer for dagen, så vi tilbrakte den i hagen utenfor Hotell National. Det er utrolig fint der, og store plener full av sol som det fint går an å tilbringe dagene på. Vi traff til og med Trond Giske! Eller ikke jeg da, ettersom jeg hadde sagt meg villig til å passe på sakene som lå spredd utover plenen, men de andre gjorde og han var visst veldig hyggelig. Jeg har jo møtt han før, og det er typisk Trond å være hyggelig. ;P
På kvelden da vi skulle spise middag endte vi opp med å ta den nærmeste restauranten, bare fordi vi ville spare litt. Vi måtte da stå i kø i en og en halv time for å komme inn, og når vi kom inn fikk vi beskjed om at vi måtte betale ekstra for showet. ”okei”, tenkte vi og sa oss villig til å betale det. Vi fikk maten og gledet oss til dette såkalte ”showet”. Vi måtte vente ganske lenge på det. Nesten to timer. Og da det begynte skjønte vi fort at vi hadde havnet på et spansktalende stand-up-show! Jippi! Det var jo akkurat det vi ville… Vi trodde kanskje det skulle komme en sang som vi kunne snike oss ut under, men den gang ei. Vi måtte ty til et musikalsk pausesignal før vi kunne komme oss ut. Vi hadde ikke engang betalt, så vi gikk bort i baren for å betale der. Vi følte oss så dumme der vi stod at vi ikke engang fikk til å spørre om regningen før etter et par forsøk. Skal si de i baren så rart på oss. Kanskje ikke så merkelig det, når det står tre klart utilpasse nordmenn som ikke kan spansk og prøver å rømme fra spansk stand-up for å spare litt på ydmykelsen til neste gang vi eventuelt befinner oss utenfor casa’ens fire trygge vegger.
Men en opplevelse er en opplevelse. Ja, det får man virkelig si!
Mandag 16. februar
Mandager er da fridager for HiNT-gjengen. De andre har didaktikk, som vi allerede er ferdig med, og arrangering og komponering, som vi ikke skal være med på før senere i semesteret. Vi benytter da enhver sjanse til å ikke gjøre noe som helst, utforske Havanna nærmere og oppdatere oss på nettet. Er jo godt å komme seg litt etter spansk stand-up show, og J
Vi dro på stranda og det var godt og varmt for å si det sånn. Det var rundt en 30 grader da vi befant oss i taxi til Santa Maria del Mar. Det var jeg, Andrea og Marthe. Cindy var hjemme da hun skulle lese skolearbeid og lignende, og Mari og Ida kunne ikke være med fordi de ikke hadde penger, og fordi Ida har slitt (veldig) med hjemlengsel.
Det var skikkelig godt å komme til stranda og få litt sol på kroppen. Jeg er ikke akkurat brun av meg, men med et par-tre flere slike turer til stranda, skal du se jeg kommer hjem godt grilla!
Lørdag 14. februar
Vi dro ganske tidlig for å få med oss den internasjonale bokmessa som foregår i Havanna i disse tider. Det var noe for seg selv. Vi møtte tvillingene utenfor huset, og ble med de og tok den cubanske bussen… Der var det kø nok til at en nordmann uten tålmodighet kan bli svimmel av mindre. Det var køer overalt. Flere kilometer. Det var også den varmeste dagen vi har opplevd så langt på Cuba, og jeg ble, så klart, solbrent. Inne på selve festningen var det så mye folk at det ikke gikk an å stoppe opp. Man måtte bare gå med strømmen, og det var ikke så mange bøker å snakke om heller. Likevel, det var egentlig en ganske grei dag.
På kvelden skulle vi på jazzkonsert. Det er også jazz festival i Havanna nå. Vi dro til et kultursenter litt utenfor selve sentrum. Konserten bestod av flere band som spilte litt forskjellig musikk. Første innslag var en pianist som var veldig flink. Jeg tror kanskje pianister er noe av det mest fascinerende jeg ser. Måten fingrene bare lever sitt eget liv over tangentene, mens selve personen bare sitter og lytter. Kanskje dette har noe med oppveksten min å gjøre? Jeg har jo tross alt en flink pianist som mor…
Etter dette kom det et band som var en sammenspleising av tre sveitsere og tre cubanere. Det igjen var ganske kult å høre på. Saksofonisten var skikkelig sprø. Han tok helt av! Det var så gøy.
Så… kom Havanna saxtett. DE VAR KULE!! Det var en sopran/alt, tenor, baryton (!), alt og perkusjon. De spilte skikkelig kule versjoner av standardlåter som Caravan og Summertime. De var også skikkelig tilstede på scenen. De dansa! Det var SÅÅÅÅ gøy!!
Nedtur… det kom et band med columbiansk fløyte. Det minnet meg for kraftig om panfløyte til at jeg kunne ta det seriøst. De hadde til og med på seg hatter… Jeg synes egentlig det var flaut med tanke på hvem som hadde spilt før.
Etter konserten gikk jeg, Cindy, Andrea, tvillingene, mannen til Taimí og noen venner av dem til en konsert som var ganske like ved med et kjent cubansk band som visstnok skulle være et av de beste. Da vi kom dit fikk vi beskjed om å gå forbi, vi skjønte ingenting, men vi gjorde som vi fikk beskjed. Vi ble senere forklart at politiet var tilstedet og om de så oss, ville de nok få oss til å betale i CUC, som er ganske mye dyrere enn det vi hadde tenkt oss. Men det ble ordnet opp, og alle vi 11 fikk snike oss inn bakveien med bare tre kjøpte billetter.
Søndag 15. februar
I dag er det akkurat tre måneder til vi er hjemme igjen. Ikke det at jeg har nedtelling, men Cindy var så vennlig å gjorde meg oppmerksom på det.
Vi hadde ingen planer for dagen, så vi tilbrakte den i hagen utenfor Hotell National. Det er utrolig fint der, og store plener full av sol som det fint går an å tilbringe dagene på. Vi traff til og med Trond Giske! Eller ikke jeg da, ettersom jeg hadde sagt meg villig til å passe på sakene som lå spredd utover plenen, men de andre gjorde og han var visst veldig hyggelig. Jeg har jo møtt han før, og det er typisk Trond å være hyggelig. ;P
På kvelden da vi skulle spise middag endte vi opp med å ta den nærmeste restauranten, bare fordi vi ville spare litt. Vi måtte da stå i kø i en og en halv time for å komme inn, og når vi kom inn fikk vi beskjed om at vi måtte betale ekstra for showet. ”okei”, tenkte vi og sa oss villig til å betale det. Vi fikk maten og gledet oss til dette såkalte ”showet”. Vi måtte vente ganske lenge på det. Nesten to timer. Og da det begynte skjønte vi fort at vi hadde havnet på et spansktalende stand-up-show! Jippi! Det var jo akkurat det vi ville… Vi trodde kanskje det skulle komme en sang som vi kunne snike oss ut under, men den gang ei. Vi måtte ty til et musikalsk pausesignal før vi kunne komme oss ut. Vi hadde ikke engang betalt, så vi gikk bort i baren for å betale der. Vi følte oss så dumme der vi stod at vi ikke engang fikk til å spørre om regningen før etter et par forsøk. Skal si de i baren så rart på oss. Kanskje ikke så merkelig det, når det står tre klart utilpasse nordmenn som ikke kan spansk og prøver å rømme fra spansk stand-up for å spare litt på ydmykelsen til neste gang vi eventuelt befinner oss utenfor casa’ens fire trygge vegger.
Men en opplevelse er en opplevelse. Ja, det får man virkelig si!
Mandag 16. februar
Mandager er da fridager for HiNT-gjengen. De andre har didaktikk, som vi allerede er ferdig med, og arrangering og komponering, som vi ikke skal være med på før senere i semesteret. Vi benytter da enhver sjanse til å ikke gjøre noe som helst, utforske Havanna nærmere og oppdatere oss på nettet. Er jo godt å komme seg litt etter spansk stand-up show, og J
fredag 13. februar 2009
Mandag 9. februar.
Og, krise! Jeg glemte igjen kompendiene hjemme. Det er liksom de som skal være litteraturen for oppholdet vårt her. Ikke greit å huske alt heller da! Jeg får håpe at jeg klarer meg uten, eller finner en måte å frakte dem til andre siden av jordkloden…
I lunsjtider dro vi til Artechef som er en restaurant nær Meliá Cohiba hvor vi har spist tre ganger siden vi kom til Cuba. Innkasteren begynner å kjenne oss igjen.
Etter lunsj gikk vi ned mot Malecón (strandveien) for å prøve å finne kjøpesenteret som Jorge pekte ut for oss i dag før vi begynte undervisninga. Der var det en lettelse å finne både hårfarge og tyggegummi og ikke minst sko!
Klokka 4 da de andre var ferdig med sin første didaktikktime dro vi hjem med den ”lille gule”. Der møtte vi tvillingene som skulle vise oss billige plasser å spise rundt om i nabolaget. Det er fint, da vi skal være her en stund, og ikke akkurat har penger til å bruke 150-200 kr på mat hver dag. Så vi gikk fra casa’ene og fulgte gater på langs og på tvers til vi forlot bydelen vår, Vedado (Bedadå), og kom inn i bydelen Plaza. Her var det slitte hus og fasader. Likevel var det mange små hull i diverse vegger hvor man kunne kjøpe seg litt billig mat og drikke. Dette var en skikkelig cubansk del av byen, noe som jeg syntes var ganske bra, da vi har som oppdrag å ”komme under turist-fasaden”.
Midt i en gate styrte vi inn i et smug som egentlig bare så ganske slitt og slitent ut, men her var det én dør som var åpen med et skilt. Her kjøpte vi mat… og det var faktisk veldig godt. Det var av samme typen som vi kjøpte i Parque Lenin, som ble servert i pappkartong.
Cubanske menn – et kapittel for seg selv.
Ja, hva kan man si. Her er det forskjellig fra Norge. Vi ble advart før vi kom, og det har stått til forventningene. De er som slike gamle ”construction workers” (har snakket engelsk ganske lenge nå, så norsken forfaller) som man ser på film som hyler og plystrer etter alle damene som går forbi.
I øyeblikket er det egentlig ganske gøy, og det hjelper på selvtilliten, men det kan nok bli ganske slitsomt etter en stund. Til og med de dresskledde vaktene på hotellet slenger kommentarer og legger ikke skjul på noe. For oss stivfrosne-uempatiske nordmenn er dette helt fremmed og viser virkelig at vi har kommet til en annen kultur.
Liker meg her så langt, jeg… :D
Tirsdag 10. februar
I dag var det opp tidlig for å gå på skolen. Føltes litt som første klasse der alle stod med sekkene sine, og der alle satt og småhoppet i setene i ”den lille gule”. På timeplanen stod det både spansk og dans. Spansken gledet jeg meg til da det å lære et nytt språk kan være ganske gøy når man faktisk er motivert, men dansen derimot…
Vi hadde faktisk fått et nytt klasserom i dag når vi møtte opp på skolen. De hadde flyttet alt ut av biblioteket/gavebutikken slik at vi kunne flytte inn med vår store læreiver.
Spanske gikk egentlig ganske bra. Vi har lært å bøye regulære verb! Ikke verst på én time det, da. Også kan vi å introdusere oss selv, og spørre hva klokka er. Vi kan fortsatt ikke skjønne hva folk eventuelt svarer til det spørsmålet, men det er da en god og solid begynnelse om ikke annet.
I dansen skal vi dette semesteret fokusere på tradisjonell cubansk dans. Timene vil da altså bestå av rumba, cha-cha-cha, salsa og son (uttales ”sånn”). I dag fokuserte vi på son og rumba. Vi lærte grunnstegene, og det ble virkelig klart hvem i klassen som har hatt dans før og hvem som ikke har hatt det. Undertegnede kan da skryte på seg å være en skikkelig danseløve. Jeg ser da ut som en stiv stokk som blir slått i hodet med noe hardt; ikke et vakkert syn. Jeg kan ikke si at jeg føler meg komfortabel med å måtte danse seriøst i en slik setting. Jeg har hatt John Travolta i Saturday Night Fever, og BeeGees som forbilde på dansegulvet lenge, og det har vært nok for meg. Jeg har da klart meg fint så langt. Dessuten vil jeg helst være i den andre enden av kassettspilleren, den som faktisk spiller musikken.
Etter skolen var det såpass fint vær at jeg, Andrea og Marte fant ut at vi skulle gå og sette oss på plenen utenfor Hotell Nacional, som for øvrig er det fineste hotellet i Havanna (og vi har en snikende mistanke om at er hotellet i Dirty Dancing 2), for å gjøre unna spanskleksene, slappe av, lese bok og slikke litt sol. Solen forsvant ganske fort bak et annet hotell langs Malecón, så vi ble ikke sittende så lenge.
Etter middag med tilhørende mobbing av en servitør for mistenkelig lignende utseende tilsvarende en lama, gikk vi nedover hovedgaten for å finne en plass å sette oss ned, da vi fortsatt var i veldig godt humør. God mat og god underholdning er en fin oppskrift på godt humør.
Vi fant da et sted like ved La Zorra hvor det var live cubansk musikk. Vi gikk inn og kjøpte oss en drink. Fløytisten i bandet var veldig ivrig på å få gjestene til å danse. Etter at de smågamle danske damene på bordet foran oss hadde fått seg en svingom, var det vår tur. Han kom bort til vårt bord, men ingen ville danse, så jeg tok tak… Jeg har tidligere nevnt min elsk for dansing. Denne kom godt frem. Det er godt å vite at jeg også kan drite meg ut på Cuba! Neste gang er det en av de andre sin tur… men det kommer sikkert til å bli meg da og. Ettersom jeg er eldst i gjengen må jeg vel bare godta det. Begynner jo å nærme meg 23… kjenner de grå håra presser seg frem i hodebunnen ;-)
Jeg ble forresten fridd til på gata i dag. En mann i sennepsgul dress stod utenfor bygningen når vi skulle ut og spise middag, og han begynte å snakke til meg. Det tok ikke lange tiden før han spurte hvor jeg kom fra. Han sang en veldig fin sang til meg, da. Jeg tror ikke han kunne den, men likevel… Teksten gikk da slik: pretty lady, hm hm hm hm hm, beautiful lady, hm hm hm hm hm hm. Han sa det var en tekst fra av Charlie Chaplin, men jeg er ikke helt sikker jeg, altså.
Onsdag 11. februar
I dag har vi egnetlig ikke gjort så mye frem til skrivende øyeblikk, ca klokken 6 på kvelden. Men nå sitter vi i vent på at skal på grillfest hor Jorge, en liten avskjedsfest for Gunnhild som drar i morgen. Det blir trist, da er vi jo helt alene!
Vi hadde ensembleledelse og musikkhistorie på skolen, noe som var overraskende gøy. Vi lærte mer om cubansk musikk og historie, samt vi fikk i oppgave å gjenskape Lagrimas Negras (betyr sorte tårer).
Festen hos Jorge var fantastisk! Vi spiste grillmat og drakk alt mulig cubansk brennevin og danset. Jeg danset med flere, noe som er ganske ulikt meg. Vi danset mambo, salsa og rumba. Flere stilarter som tidligere har vært her ukjent for min del, men nå begynner jeg å få dem under huden (Alt ligger i clavesrytmen).
Vi møtte også stedatteren til Jorge som har tatt på seg rollen som match-maker for oss single norske jenter som har forvillet oss hit til Cuba. Det er jo ikke så ille. Når, og jeg mener når (jeg har nemlig satt meg flere mål), jeg lærer å danse, vil jeg jo kanskje bli litt mer attraktiv. ;p
Torsdag 12. februar
Hadde spansk og sang på skolen. Lærte Guantanamera og El manisero, og å si hvor gamle vi er. Etter undervisning var det en Valentinsdag fest med alle de ansatte. Det var musikk, Cuba Libre og loddtrekning. Etter en stund var det som å komme inn i en musikal, da alle tok hvert sitt instrument og danset og sang. Det var virkelig noe som ikke ville skjedd i Norge.
Jeg følte meg veldig sliten, så jeg ble ikke med ut og spiste middag. Jeg la meg tidlig i stedet.
Fredag 13. februar
Hadde vår første trommetime med Angel Terry. Det var skikkelig gøy! Han er da en gammel trommis fra Bouena Vista Social Club. Han er skikkelig flink, og skulle da lære oss å spille tumbadores (congas). Vi fikk høre at vi fikk til ganske mye, og han virket veldig fornøyd med det.
Begynner å bli sikkelig varmt her nå, så vi sitter å drikker vann og drømmer om stranda, så vi skal nok ta oss en tur dit i dag.
Og, krise! Jeg glemte igjen kompendiene hjemme. Det er liksom de som skal være litteraturen for oppholdet vårt her. Ikke greit å huske alt heller da! Jeg får håpe at jeg klarer meg uten, eller finner en måte å frakte dem til andre siden av jordkloden…
I lunsjtider dro vi til Artechef som er en restaurant nær Meliá Cohiba hvor vi har spist tre ganger siden vi kom til Cuba. Innkasteren begynner å kjenne oss igjen.
Etter lunsj gikk vi ned mot Malecón (strandveien) for å prøve å finne kjøpesenteret som Jorge pekte ut for oss i dag før vi begynte undervisninga. Der var det en lettelse å finne både hårfarge og tyggegummi og ikke minst sko!
Klokka 4 da de andre var ferdig med sin første didaktikktime dro vi hjem med den ”lille gule”. Der møtte vi tvillingene som skulle vise oss billige plasser å spise rundt om i nabolaget. Det er fint, da vi skal være her en stund, og ikke akkurat har penger til å bruke 150-200 kr på mat hver dag. Så vi gikk fra casa’ene og fulgte gater på langs og på tvers til vi forlot bydelen vår, Vedado (Bedadå), og kom inn i bydelen Plaza. Her var det slitte hus og fasader. Likevel var det mange små hull i diverse vegger hvor man kunne kjøpe seg litt billig mat og drikke. Dette var en skikkelig cubansk del av byen, noe som jeg syntes var ganske bra, da vi har som oppdrag å ”komme under turist-fasaden”.
Midt i en gate styrte vi inn i et smug som egentlig bare så ganske slitt og slitent ut, men her var det én dør som var åpen med et skilt. Her kjøpte vi mat… og det var faktisk veldig godt. Det var av samme typen som vi kjøpte i Parque Lenin, som ble servert i pappkartong.
Cubanske menn – et kapittel for seg selv.
Ja, hva kan man si. Her er det forskjellig fra Norge. Vi ble advart før vi kom, og det har stått til forventningene. De er som slike gamle ”construction workers” (har snakket engelsk ganske lenge nå, så norsken forfaller) som man ser på film som hyler og plystrer etter alle damene som går forbi.
I øyeblikket er det egentlig ganske gøy, og det hjelper på selvtilliten, men det kan nok bli ganske slitsomt etter en stund. Til og med de dresskledde vaktene på hotellet slenger kommentarer og legger ikke skjul på noe. For oss stivfrosne-uempatiske nordmenn er dette helt fremmed og viser virkelig at vi har kommet til en annen kultur.
Liker meg her så langt, jeg… :D
Tirsdag 10. februar
I dag var det opp tidlig for å gå på skolen. Føltes litt som første klasse der alle stod med sekkene sine, og der alle satt og småhoppet i setene i ”den lille gule”. På timeplanen stod det både spansk og dans. Spansken gledet jeg meg til da det å lære et nytt språk kan være ganske gøy når man faktisk er motivert, men dansen derimot…
Vi hadde faktisk fått et nytt klasserom i dag når vi møtte opp på skolen. De hadde flyttet alt ut av biblioteket/gavebutikken slik at vi kunne flytte inn med vår store læreiver.
Spanske gikk egentlig ganske bra. Vi har lært å bøye regulære verb! Ikke verst på én time det, da. Også kan vi å introdusere oss selv, og spørre hva klokka er. Vi kan fortsatt ikke skjønne hva folk eventuelt svarer til det spørsmålet, men det er da en god og solid begynnelse om ikke annet.
I dansen skal vi dette semesteret fokusere på tradisjonell cubansk dans. Timene vil da altså bestå av rumba, cha-cha-cha, salsa og son (uttales ”sånn”). I dag fokuserte vi på son og rumba. Vi lærte grunnstegene, og det ble virkelig klart hvem i klassen som har hatt dans før og hvem som ikke har hatt det. Undertegnede kan da skryte på seg å være en skikkelig danseløve. Jeg ser da ut som en stiv stokk som blir slått i hodet med noe hardt; ikke et vakkert syn. Jeg kan ikke si at jeg føler meg komfortabel med å måtte danse seriøst i en slik setting. Jeg har hatt John Travolta i Saturday Night Fever, og BeeGees som forbilde på dansegulvet lenge, og det har vært nok for meg. Jeg har da klart meg fint så langt. Dessuten vil jeg helst være i den andre enden av kassettspilleren, den som faktisk spiller musikken.
Etter skolen var det såpass fint vær at jeg, Andrea og Marte fant ut at vi skulle gå og sette oss på plenen utenfor Hotell Nacional, som for øvrig er det fineste hotellet i Havanna (og vi har en snikende mistanke om at er hotellet i Dirty Dancing 2), for å gjøre unna spanskleksene, slappe av, lese bok og slikke litt sol. Solen forsvant ganske fort bak et annet hotell langs Malecón, så vi ble ikke sittende så lenge.
Etter middag med tilhørende mobbing av en servitør for mistenkelig lignende utseende tilsvarende en lama, gikk vi nedover hovedgaten for å finne en plass å sette oss ned, da vi fortsatt var i veldig godt humør. God mat og god underholdning er en fin oppskrift på godt humør.
Vi fant da et sted like ved La Zorra hvor det var live cubansk musikk. Vi gikk inn og kjøpte oss en drink. Fløytisten i bandet var veldig ivrig på å få gjestene til å danse. Etter at de smågamle danske damene på bordet foran oss hadde fått seg en svingom, var det vår tur. Han kom bort til vårt bord, men ingen ville danse, så jeg tok tak… Jeg har tidligere nevnt min elsk for dansing. Denne kom godt frem. Det er godt å vite at jeg også kan drite meg ut på Cuba! Neste gang er det en av de andre sin tur… men det kommer sikkert til å bli meg da og. Ettersom jeg er eldst i gjengen må jeg vel bare godta det. Begynner jo å nærme meg 23… kjenner de grå håra presser seg frem i hodebunnen ;-)
Jeg ble forresten fridd til på gata i dag. En mann i sennepsgul dress stod utenfor bygningen når vi skulle ut og spise middag, og han begynte å snakke til meg. Det tok ikke lange tiden før han spurte hvor jeg kom fra. Han sang en veldig fin sang til meg, da. Jeg tror ikke han kunne den, men likevel… Teksten gikk da slik: pretty lady, hm hm hm hm hm, beautiful lady, hm hm hm hm hm hm. Han sa det var en tekst fra av Charlie Chaplin, men jeg er ikke helt sikker jeg, altså.
Onsdag 11. februar
I dag har vi egnetlig ikke gjort så mye frem til skrivende øyeblikk, ca klokken 6 på kvelden. Men nå sitter vi i vent på at skal på grillfest hor Jorge, en liten avskjedsfest for Gunnhild som drar i morgen. Det blir trist, da er vi jo helt alene!
Vi hadde ensembleledelse og musikkhistorie på skolen, noe som var overraskende gøy. Vi lærte mer om cubansk musikk og historie, samt vi fikk i oppgave å gjenskape Lagrimas Negras (betyr sorte tårer).
Festen hos Jorge var fantastisk! Vi spiste grillmat og drakk alt mulig cubansk brennevin og danset. Jeg danset med flere, noe som er ganske ulikt meg. Vi danset mambo, salsa og rumba. Flere stilarter som tidligere har vært her ukjent for min del, men nå begynner jeg å få dem under huden (Alt ligger i clavesrytmen).
Vi møtte også stedatteren til Jorge som har tatt på seg rollen som match-maker for oss single norske jenter som har forvillet oss hit til Cuba. Det er jo ikke så ille. Når, og jeg mener når (jeg har nemlig satt meg flere mål), jeg lærer å danse, vil jeg jo kanskje bli litt mer attraktiv. ;p
Torsdag 12. februar
Hadde spansk og sang på skolen. Lærte Guantanamera og El manisero, og å si hvor gamle vi er. Etter undervisning var det en Valentinsdag fest med alle de ansatte. Det var musikk, Cuba Libre og loddtrekning. Etter en stund var det som å komme inn i en musikal, da alle tok hvert sitt instrument og danset og sang. Det var virkelig noe som ikke ville skjedd i Norge.
Jeg følte meg veldig sliten, så jeg ble ikke med ut og spiste middag. Jeg la meg tidlig i stedet.
Fredag 13. februar
Hadde vår første trommetime med Angel Terry. Det var skikkelig gøy! Han er da en gammel trommis fra Bouena Vista Social Club. Han er skikkelig flink, og skulle da lære oss å spille tumbadores (congas). Vi fikk høre at vi fikk til ganske mye, og han virket veldig fornøyd med det.
Begynner å bli sikkelig varmt her nå, så vi sitter å drikker vann og drømmer om stranda, så vi skal nok ta oss en tur dit i dag.
mandag 9. februar 2009
Lørdag 7. februar
Tok taxi - for første gang på Cuba - til Meliá Cohiba for å finne trådløst internett. Strømuttak kan være ganske vanskelig å finne på Cuba, så vi sleit med å finne strøm til sultne datamaskiner. Vi fikk gjort det vi satte oss som mål og gjøre, og fikk sendt mail til bekymrede foreldre og kjærester. Etterpå gikk vi ut for å finne et passende sted å innta lunsj. Dette ble da lagt til en nærliggende restaurant som vi allerede visste av fra fredagslunsjen.
Når man har et stramt program hele dagen, selv om det ikke er så bredt, tar det masse energi å skulle finne frem i en ny by og en ny kultur.
Det er mye spennende å se på Cuba, og det er også mye fremmed som vises bedre nå som vi begynner å kjenne oss litt igjen i gatene av Havanna. Det er stor forskjell på de som har mye og de som ikke har noenting, selv om dette er et strengt kommunistisk land hvor alle skal ”gi etter evne og få etter behov”. Det er for eksempel stor forskjell på de som jobber med turisme og de som jobber statlig. Det er to forskjellige pengeenheter på Cuba, CUC (Peso Compatibles) og Moneo National. De som jobbe med turister blir ofte betalt i CUC (det går en CUC på 24 MN). Disse pengene blir da sett på som synonymt med rikdom og luksus, noe som det er lite av på Cuba.
Cuba er et veldig politisk land og flere steder kan man se politiske plakater og utsasgn, spesielt nå som det er 50 år siden revolusjonen. Likevel er det 200 politiske fanger på Cuba, som rett og slett er fengslet for å være uenig med staten. Alt på Cuba blir overvåket av staten, og det er mye som er vanskelig for cubanere i forhold til politikk.
I gatene på Havanna kan man se en del plakater om ”de fem”. Dette er politiske fanger som sitter dømt i USA. Disse er dømt for spionasje på det amerikanske militærsystemet. De har blitt dømt med usedvanelig strenge straffer, og noen av dem sitter inne på livstid.
På disse plakatene står det noe som ”Frigjør våre helter”. Om dette er nasjonal medfølelse eller rett og slett bare propaganda er ikke godt å si.
På kvelden var vi på jazzkonsert på La Zorra (som jeg, frem til jeg hadde lært navnet, kalte Zorro-klubben). Det var en konsert med en kjent cubansk trompetist med band. De gikk på scenen i 11-tiden (ca 10 på cubansk tid. Cubanere har det ikke travelt med noe!). Det var en veldig bra konsert, men litt for turist-ish i forhold til det som vi er på jakt etter. Vi dro sammen med tvillingene, noe som viste seg var et godt valg, da de tydeligvis er ganske kjent med det lokale samfunnet i forhold til det vi vil se.
Søndag 8. februar
Oppmøte klokka halv 10 for tur til stranda. Solen skinte og det var varmt i været, til og med tvillingene syntes det var varmt nok til ikke å gå i ullgenser…
Vi satte oss inn i den ”lille gule” og sjåføren Ramón kjørte oss langs små veier opp og ned og langt frem, til vi kom til det punktet vi kunne se havet igjen. Der var det egentlig idyll med stor I. Solstoler i lange rekker, små palmehytter, hvit sandstrand og blått hav med store bølger, og en horisont som bare fortsatte så langt øyet kunne se. Det eneste en nordmann kan klage på i en sånn situasjon var vinden. Det blåste så fælt at vi faktisk ikke kunne sitte stille uten å få små sandkorn rett mot oss. Vi ble ikke lenge, men det var fint å se hvor vi eventuelt kan ta turen en varm fridag.
Da vinden ble for mye for oss, bestemte vi oss for å dra til en lokal park i stedet. Parque Lenin. Dette var da en kombinert fornøyelsespark og grønne gressplener som familier satt og koste seg på. Ramón parkerte bilen og vi bestemte oss for å gå mot grillukta som glimtet fra det fjerne. Jeg og Marte ble enige om at det kunne faktisk minne sterkt om 17. mai.
Vi fant oss litt skygge under et tre midt blant cubanske familier. Alle ble sultne av den fantastiske lukta, så vi bestemte oss for å kjøpe mat. Etter lang kø som tok veeeeeldig lang tid, fikk alle en liten pappkartong med mat i, som vi hadde betalt litt under 15 kroner for. Og for en mat! Det var skikkelig godt, og til den prisen var det virkelig verdt det.
I parken var det tydelig familiedag. Hesteridning, små motorsykler og små elektriske biler suste rundt oss der vi satt og slikket litt sol.
Etter en god stund fikk vi tilbudet om å dra innom botanisk hage på tur hjem til Casa-ene. Det var skikkelig gøy! Vi hadde en guide som var helt merkelig. Han så veldig cubansk ut, men oppførte seg som om han gikk på moropulver, for å si det sånn…. Men han gjorde hagen, som inneholdt stort sett bare trær som så helt likedan ut, til å bli en morsom opplevelse.
Etter en travel liten uke, var alle klare for en stille kveld, så vi dro til restauranten over gata og inntok et bedre måltid der.
Mandag 9. februar
I dag var første dag med skole på senteret. Vi satte oss inn i ”den lille gule” klokka halv 9 etter frokosten som består av hardt brød med smør og syltetøy og kaffe.
Da vi kom til senteret ble vi møtt av Jorge og kona, som var veldig klar på at om det var noe vi ville ha, så var det bare å spørre. Ikke verst når man tenker at alle vi har møtt har samme innstilling… Cuba er bedre enn Norge med tanke på det.
Vi hadde en liten gjennomgang av timeplanen og semesterplanen sammen med Grete samt en liten spansk leksjon med bøyning av verb. Gøy! Det har jeg ikke tenkt på siden videregående. Føler på meg at interessen kanskje kommer til å være litt større denne gangen, samt innsatsviljen.
Tok taxi - for første gang på Cuba - til Meliá Cohiba for å finne trådløst internett. Strømuttak kan være ganske vanskelig å finne på Cuba, så vi sleit med å finne strøm til sultne datamaskiner. Vi fikk gjort det vi satte oss som mål og gjøre, og fikk sendt mail til bekymrede foreldre og kjærester. Etterpå gikk vi ut for å finne et passende sted å innta lunsj. Dette ble da lagt til en nærliggende restaurant som vi allerede visste av fra fredagslunsjen.
Når man har et stramt program hele dagen, selv om det ikke er så bredt, tar det masse energi å skulle finne frem i en ny by og en ny kultur.
Det er mye spennende å se på Cuba, og det er også mye fremmed som vises bedre nå som vi begynner å kjenne oss litt igjen i gatene av Havanna. Det er stor forskjell på de som har mye og de som ikke har noenting, selv om dette er et strengt kommunistisk land hvor alle skal ”gi etter evne og få etter behov”. Det er for eksempel stor forskjell på de som jobber med turisme og de som jobber statlig. Det er to forskjellige pengeenheter på Cuba, CUC (Peso Compatibles) og Moneo National. De som jobbe med turister blir ofte betalt i CUC (det går en CUC på 24 MN). Disse pengene blir da sett på som synonymt med rikdom og luksus, noe som det er lite av på Cuba.
Cuba er et veldig politisk land og flere steder kan man se politiske plakater og utsasgn, spesielt nå som det er 50 år siden revolusjonen. Likevel er det 200 politiske fanger på Cuba, som rett og slett er fengslet for å være uenig med staten. Alt på Cuba blir overvåket av staten, og det er mye som er vanskelig for cubanere i forhold til politikk.
I gatene på Havanna kan man se en del plakater om ”de fem”. Dette er politiske fanger som sitter dømt i USA. Disse er dømt for spionasje på det amerikanske militærsystemet. De har blitt dømt med usedvanelig strenge straffer, og noen av dem sitter inne på livstid.
På disse plakatene står det noe som ”Frigjør våre helter”. Om dette er nasjonal medfølelse eller rett og slett bare propaganda er ikke godt å si.
På kvelden var vi på jazzkonsert på La Zorra (som jeg, frem til jeg hadde lært navnet, kalte Zorro-klubben). Det var en konsert med en kjent cubansk trompetist med band. De gikk på scenen i 11-tiden (ca 10 på cubansk tid. Cubanere har det ikke travelt med noe!). Det var en veldig bra konsert, men litt for turist-ish i forhold til det som vi er på jakt etter. Vi dro sammen med tvillingene, noe som viste seg var et godt valg, da de tydeligvis er ganske kjent med det lokale samfunnet i forhold til det vi vil se.
Søndag 8. februar
Oppmøte klokka halv 10 for tur til stranda. Solen skinte og det var varmt i været, til og med tvillingene syntes det var varmt nok til ikke å gå i ullgenser…
Vi satte oss inn i den ”lille gule” og sjåføren Ramón kjørte oss langs små veier opp og ned og langt frem, til vi kom til det punktet vi kunne se havet igjen. Der var det egentlig idyll med stor I. Solstoler i lange rekker, små palmehytter, hvit sandstrand og blått hav med store bølger, og en horisont som bare fortsatte så langt øyet kunne se. Det eneste en nordmann kan klage på i en sånn situasjon var vinden. Det blåste så fælt at vi faktisk ikke kunne sitte stille uten å få små sandkorn rett mot oss. Vi ble ikke lenge, men det var fint å se hvor vi eventuelt kan ta turen en varm fridag.
Da vinden ble for mye for oss, bestemte vi oss for å dra til en lokal park i stedet. Parque Lenin. Dette var da en kombinert fornøyelsespark og grønne gressplener som familier satt og koste seg på. Ramón parkerte bilen og vi bestemte oss for å gå mot grillukta som glimtet fra det fjerne. Jeg og Marte ble enige om at det kunne faktisk minne sterkt om 17. mai.
Vi fant oss litt skygge under et tre midt blant cubanske familier. Alle ble sultne av den fantastiske lukta, så vi bestemte oss for å kjøpe mat. Etter lang kø som tok veeeeeldig lang tid, fikk alle en liten pappkartong med mat i, som vi hadde betalt litt under 15 kroner for. Og for en mat! Det var skikkelig godt, og til den prisen var det virkelig verdt det.
I parken var det tydelig familiedag. Hesteridning, små motorsykler og små elektriske biler suste rundt oss der vi satt og slikket litt sol.
Etter en god stund fikk vi tilbudet om å dra innom botanisk hage på tur hjem til Casa-ene. Det var skikkelig gøy! Vi hadde en guide som var helt merkelig. Han så veldig cubansk ut, men oppførte seg som om han gikk på moropulver, for å si det sånn…. Men han gjorde hagen, som inneholdt stort sett bare trær som så helt likedan ut, til å bli en morsom opplevelse.
Etter en travel liten uke, var alle klare for en stille kveld, så vi dro til restauranten over gata og inntok et bedre måltid der.
Mandag 9. februar
I dag var første dag med skole på senteret. Vi satte oss inn i ”den lille gule” klokka halv 9 etter frokosten som består av hardt brød med smør og syltetøy og kaffe.
Da vi kom til senteret ble vi møtt av Jorge og kona, som var veldig klar på at om det var noe vi ville ha, så var det bare å spørre. Ikke verst når man tenker at alle vi har møtt har samme innstilling… Cuba er bedre enn Norge med tanke på det.
Vi hadde en liten gjennomgang av timeplanen og semesterplanen sammen med Grete samt en liten spansk leksjon med bøyning av verb. Gøy! Det har jeg ikke tenkt på siden videregående. Føler på meg at interessen kanskje kommer til å være litt større denne gangen, samt innsatsviljen.
lørdag 7. februar 2009
Onsdag 4. februar
Avgang fra Oslo, Gardermoen. Mellomlanding Charles de Gaulle, Paris. Ankomst Havana.
På flyplassen var alt egentlig ganske nytt. Vi kom av flyet og alle var trette og slitne etter nesten to dager på reisefot. Det var min første flytur bort fra Europas kontinent, så det var egentlig ganske spennende i seg selv. Da vi kom ut av flyet skulle vi gjennom passkontrollen, og det var egentlig ganske skummelt. Inne i en liten bod satt det en dame som så ganske seriøs og sinna ut. Vi hadde heldigvis med oss Gunnhild fra Gateway College, så hun hadde rutinen litt mer klart for seg enn vi hadde. Betryggende.
Etter passkontrollen måtte vi igjennom enda en sikkerhetskontroll. Det var også noe som høynet pulsen ganske kraftig. Her peip det da på ALLE som gikk igjennom. Men alle slapp å kle av seg, så det kan man jo regne som suksess…
Da vi hadde fått bagasjen viste det seg at i og med at jeg hadde med elektrisk utstyr måtte jeg gå gjennom tollen. Her måtte jeg åpne opp kofferten som var overfylt av både elektrisk utstyr, klær og diverse medisiner og apotekvarer. (mye som skal være med når man skal være borte såpass lenge!)
Utenfor flyplassen ble vi møtt av en liten gul minibuss som da skulle vise seg ville kjøre oss rundt dit vi skulle de nærmeste dagene.
Når alle hadde kommet seg gjennom sikkerhetskontroll og fått bagasjen, satte vi nesa mot Havanna og der vi skulle bo.
Trønderne ble da tildelt losji i Casa de Lilliam (Lilliams hus). Her bor da nipsedronninga. Det er så mye småplukk av keramikk og porselen over hele den lille leiligheten at mormor ville vært stolt!
Alle var da trøtte så det ble ikke mye annet enn utpakking og soving.
Torsdag 5. februar
Rundtur i Havana og gamlebyen. Møtte Tanya og Taimí som bare går under dekknavnet ”tvillingene”. Møtte også Jorge. Hyggelige cubanere.
Det er mye musikk i Havana, og på kvelden skulle vi egentlig på Casa de Musica, men det var stengt så vi dro heller hjem for å prøve å komme over jet-lag.
Fredag 6. februar
Var på nok en rundtur i Havana. Nå tok vi den med den ”lille gule”. Denne rundturen inkluderte en visning av de plassene som vi skal ha undervisning, og et lite foredrag om José Martí.
På kvelden var vi på en festning for å få med oss kanonsalutten som fra gamelt av ble brukt til å vise at byporten ble stengt. Det var da en mur rundt hele Havanna før for å beskytte byen fra sjørøvere.
Maten på Cuba ble vi fortalt ikke var så særlig, men den er faktisk ikke så ille. Den er bedre enn jeg hadde forventet. God mat er viktig! :D
Lørdag 7. februar
Dro til hotell for å finne nett. Skal ut på byen i kveld sammen med tvillingene. Det blir GØY!
Avgang fra Oslo, Gardermoen. Mellomlanding Charles de Gaulle, Paris. Ankomst Havana.
På flyplassen var alt egentlig ganske nytt. Vi kom av flyet og alle var trette og slitne etter nesten to dager på reisefot. Det var min første flytur bort fra Europas kontinent, så det var egentlig ganske spennende i seg selv. Da vi kom ut av flyet skulle vi gjennom passkontrollen, og det var egentlig ganske skummelt. Inne i en liten bod satt det en dame som så ganske seriøs og sinna ut. Vi hadde heldigvis med oss Gunnhild fra Gateway College, så hun hadde rutinen litt mer klart for seg enn vi hadde. Betryggende.
Etter passkontrollen måtte vi igjennom enda en sikkerhetskontroll. Det var også noe som høynet pulsen ganske kraftig. Her peip det da på ALLE som gikk igjennom. Men alle slapp å kle av seg, så det kan man jo regne som suksess…
Da vi hadde fått bagasjen viste det seg at i og med at jeg hadde med elektrisk utstyr måtte jeg gå gjennom tollen. Her måtte jeg åpne opp kofferten som var overfylt av både elektrisk utstyr, klær og diverse medisiner og apotekvarer. (mye som skal være med når man skal være borte såpass lenge!)
Utenfor flyplassen ble vi møtt av en liten gul minibuss som da skulle vise seg ville kjøre oss rundt dit vi skulle de nærmeste dagene.
Når alle hadde kommet seg gjennom sikkerhetskontroll og fått bagasjen, satte vi nesa mot Havanna og der vi skulle bo.
Trønderne ble da tildelt losji i Casa de Lilliam (Lilliams hus). Her bor da nipsedronninga. Det er så mye småplukk av keramikk og porselen over hele den lille leiligheten at mormor ville vært stolt!
Alle var da trøtte så det ble ikke mye annet enn utpakking og soving.
Torsdag 5. februar
Rundtur i Havana og gamlebyen. Møtte Tanya og Taimí som bare går under dekknavnet ”tvillingene”. Møtte også Jorge. Hyggelige cubanere.
Det er mye musikk i Havana, og på kvelden skulle vi egentlig på Casa de Musica, men det var stengt så vi dro heller hjem for å prøve å komme over jet-lag.
Fredag 6. februar
Var på nok en rundtur i Havana. Nå tok vi den med den ”lille gule”. Denne rundturen inkluderte en visning av de plassene som vi skal ha undervisning, og et lite foredrag om José Martí.
På kvelden var vi på en festning for å få med oss kanonsalutten som fra gamelt av ble brukt til å vise at byporten ble stengt. Det var da en mur rundt hele Havanna før for å beskytte byen fra sjørøvere.
Maten på Cuba ble vi fortalt ikke var så særlig, men den er faktisk ikke så ille. Den er bedre enn jeg hadde forventet. God mat er viktig! :D
Lørdag 7. februar
Dro til hotell for å finne nett. Skal ut på byen i kveld sammen med tvillingene. Det blir GØY!
Da sitter jeg og de andre på et hotell i Havana som har tråløst nettverk. Ikke akkurat like raskt som i Norge, men det funker. Jeg hadde et lite håp om at jeg skulle få til å oppdatere litt mer enn en gang i uka, men det tror jeg nå er ganske opptimistisk. :D
Her er det da varmt. Tempraturen ligger nok rundt en 20 grader. Likevel er det kaldt til å være Cuba har vi fått fortalt.
Presantasjon av Cuba-ekspedisjonens små norske hummere:
Cindy:
Kommer fra Snillfjord i Sør-Trøndelag og har gått i min klasse i to og et halvt år på HiNT. Hyggelig jente. Min nåværende romkamerat. Har sang som hovedinstrument, og har en upåklagelig sans for mote ;D
Mari Charlotte:
kommer fra Frosta i Nord-Trøndelag. Har også gått i min klasse på HiNT. Har sang som hovedinstrument og spiller også piano.
Ida Margrete:
Kommer fra Namdalseid og har gått i samme klasse som Mari på videregående. vet egentlig ikke mye om henne, men hun virker hyggelig. er en av de som kan mest spansk. bor sammen med Mari i samme Casa som meg og Cindy. Pianist. Den eneste som ikke er sanger. :D
Marte:
Kommer fra Skeen og virker som hun ser ganske lyst på livet. Bor da i samme bygning som oss, men i en annen Casa. Sanger.
Andrea:
Kommer fra Oslo. Kunstneriske sjel. Har planer om å bli igjen på Cuba i tre år for å gå på skole. Også sanger. :D
Meg:
Halvsær tørrfisk fra indre strøk av Nord-Trøndelag. Ikke mye mer å si... :P
Vi har da vært på omvisning i flere deler av Havana, og har sett mye rart. Vi møtte noen av de lærerne som vi skal ha i går, det virket ganske arti. Full timeplan så tiden kommer nok til å fly når vi kommer inn i rytmen. :D
Her er det da varmt. Tempraturen ligger nok rundt en 20 grader. Likevel er det kaldt til å være Cuba har vi fått fortalt.
Presantasjon av Cuba-ekspedisjonens små norske hummere:
Cindy:
Kommer fra Snillfjord i Sør-Trøndelag og har gått i min klasse i to og et halvt år på HiNT. Hyggelig jente. Min nåværende romkamerat. Har sang som hovedinstrument, og har en upåklagelig sans for mote ;D
Mari Charlotte:
kommer fra Frosta i Nord-Trøndelag. Har også gått i min klasse på HiNT. Har sang som hovedinstrument og spiller også piano.
Ida Margrete:
Kommer fra Namdalseid og har gått i samme klasse som Mari på videregående. vet egentlig ikke mye om henne, men hun virker hyggelig. er en av de som kan mest spansk. bor sammen med Mari i samme Casa som meg og Cindy. Pianist. Den eneste som ikke er sanger. :D
Marte:
Kommer fra Skeen og virker som hun ser ganske lyst på livet. Bor da i samme bygning som oss, men i en annen Casa. Sanger.
Andrea:
Kommer fra Oslo. Kunstneriske sjel. Har planer om å bli igjen på Cuba i tre år for å gå på skole. Også sanger. :D
Meg:
Halvsær tørrfisk fra indre strøk av Nord-Trøndelag. Ikke mye mer å si... :P
Vi har da vært på omvisning i flere deler av Havana, og har sett mye rart. Vi møtte noen av de lærerne som vi skal ha i går, det virket ganske arti. Full timeplan så tiden kommer nok til å fly når vi kommer inn i rytmen. :D
tirsdag 3. februar 2009
Da er reisen i gang. Jeg sitter i skrivende øyeblikk på Gardermoen, og skal tilbringe natten her sammen med søvnløse reiserotter som er i samme båt. Slike oppholdssteder som dette er virkelig skikkelig interessante. Her sitter jeg og ser på alt og alle som forviller seg forbi mitt lille lånte hjørne av flyplassen. Når man sitter slik som jeg gjør nå - og studerer folk- legger man merke til de rareste ting, som for eksempel at flere av de som jobber på flyplassen, ikke så mange som ikke gjør det, ser ut som de danser ned trappene. De ser ut som de danser vals i fire. Det er egentlig ganske gøy. (spesielt når man prøver å finne hver person et soundtrack på sin nyinnkjøpte Ipod nano!) Ja, jeg er litt overtrøtt, men natten er enda ung, og flyet går ikke før i overgangsalderen :D
Jeg gleder meg skikkelig til å få gjøre noe spennde på Cuba nå. Ikke minst det å komme til varmen. Mitt lille hjørnet er da perfekt bortsett fra en trekk som kommer fra alle steder, virker det som. er litt kald, men FØRE VAR! haha! Jeg har med meg et fleecepledd! EUREKA! Eller det-gjorde-vondt-hummeren, for de som har skikkelig tørr og overtrøtt humor som jeg har i dette øyeblikket....
Jeg gleder meg skikkelig til å få gjøre noe spennde på Cuba nå. Ikke minst det å komme til varmen. Mitt lille hjørnet er da perfekt bortsett fra en trekk som kommer fra alle steder, virker det som. er litt kald, men FØRE VAR! haha! Jeg har med meg et fleecepledd! EUREKA! Eller det-gjorde-vondt-hummeren, for de som har skikkelig tørr og overtrøtt humor som jeg har i dette øyeblikket....
Abonner på:
Innlegg (Atom)