Har nettopp kommet ut av kontoret til Anne Grete Mollan, lærer i pedagogikk. Tenker med meg selv at det kan faktisk hende at det er siste gangen jeg går ut av kontoret hennes, og jeg kjenner at jeg egentlig blir litt glad inni meg.
Har avsluttende eksamen i pedagogikk den 2. juni. Står jeg på den eksamen, så er jeg ferdig uteksaminert pedagog! YAY! Det betyr aldri mer pedagogikk. Snakk om sommerferiegave da!

Er godt sliten av skole nå. Har slitt med det en god stund. Orker ikke alt dette usystematiske prøvekanin-bullshit-greiene lenger! Ikke nok med at det er drama på fritiden, men det er jo ikke noe mindre egentlig i skoletiden. Million-spørsmålet er da: Hva i all verden skal vi liksom bli når vi er ferdig?
Ja, Okay... det står liksom på papiret at vi er ferdig utdannede lærere og at vi kan gå inn i hvilken som helst lærersituasjon fordi vi vet akkurat hva vi skal gjøre. BULLSHIT!!! Jeg har nå gått to år på et profesjonsstudie, og jeg vet fortsatt ikke hva jeg vil bli når jeg blir stor! men, vet man egentlig det eller er det bare "slumpetreff"? Sånn at man faktisk bare havner et sted og er der så lenge at man ikke kan komme seg bort?
Jeg vil ikke bli en musikklærer som ender opp med å hate alle elevene som kommer å spiller på MITT musikkrom. Tror ikke jeg ville overlevd å miste interressen for det jeg holder på med. Ja, jeg vet jeg ikke er så interressert i musikk-faglærer-greia akkurat i øyeblikket. Uansett så er det jo så mye annet man kan finne på her om man ikke skal øve seg som lærer. Som i går skrev jeg en bruremarsj som skal fremføres i bryllupet til Ragnhild og Mads på 17. mai. Det er sånne ting som man kan gjøre når man er student. Man kan drite i det teoretiske en stund, for så å lese seg frem til det som skal gjøres. Sånn er det ikke i det virkelige liv (har jeg hørt). Når man står foran en klasse er det du som skal ha alle svarene. Det er du som skal lære bort det du kan, og ikke bare det du er interressert i. Neida, som lærer skal du være "smaksløs". Du skal være åpen for nye typer musikk og kulturintrykk. Men jeg er ikke en maskin! Klart det er ting som jeg liker og andre ting som jeg ikke klarer mer av!! Skal jeg liksom undertrykke meg selv, da, bare for at jeg ikke skal gi noen stakkars snørrbefengte-gaffelstikkende-unger et intrykk av hva som er bra og ikke? Jeg vet ikke om jeg skal kunne gjøre det!
Er ikke dette et dillemma så vet ikke jeg! Jeg vil ikke bli stor!