Da har jeg nettopp vært på siste korpsøvelse i Levanger Musikkforening. Det ble da en pangavslutning med prøvespill for ny dirigent. Det var egentlig ganske spesielt, for det var en del nye mennesker der som jeg aldri har sett før.
Da vi satt og spilte la jeg litt ekstra merke til han som satt ved siden av meg. Han heter Knut, er 84 år og spiller alle saxofoner som mennesket har kommet på å lage. Han er utrolig sprek, samt at han er alltid blid. Det er så godt med sånne mennesker. Ikke nødvendigvis bare gamle mennesker, men mennesker generelt.
Mormor er litt sånn. Mormor er kul! Når hun og mamma drar på kleshandel, har de faste steder som de drar for å se etter klær. Når de kommer inn på kjøpesenteret tar låner de en rullestol slik at hun slipper å bli så fort sliten. Mormor er egentlig ganske sta når det gjelder å handle klær. Om det er noe hun ikke liker fnyser hun og sier "Men derre e jo sånn gammeldame-klea". Dama er jo over 80 år. Hihi.
Nå sitter jeg da med en kjærlighet på pinne som jeg helt uventet fikk av Bianca. Det var snilt. Da ble kvelden litt ekstra lysere. Takk!