Mandag 9. februar.

Og, krise! Jeg glemte igjen kompendiene hjemme. Det er liksom de som skal være litteraturen for oppholdet vårt her. Ikke greit å huske alt heller da! Jeg får håpe at jeg klarer meg uten, eller finner en måte å frakte dem til andre siden av jordkloden…
I lunsjtider dro vi til Artechef som er en restaurant nær Meliá Cohiba hvor vi har spist tre ganger siden vi kom til Cuba. Innkasteren begynner å kjenne oss igjen.

Etter lunsj gikk vi ned mot Malecón (strandveien) for å prøve å finne kjøpesenteret som Jorge pekte ut for oss i dag før vi begynte undervisninga. Der var det en lettelse å finne både hårfarge og tyggegummi og ikke minst sko!

Klokka 4 da de andre var ferdig med sin første didaktikktime dro vi hjem med den ”lille gule”. Der møtte vi tvillingene som skulle vise oss billige plasser å spise rundt om i nabolaget. Det er fint, da vi skal være her en stund, og ikke akkurat har penger til å bruke 150-200 kr på mat hver dag. Så vi gikk fra casa’ene og fulgte gater på langs og på tvers til vi forlot bydelen vår, Vedado (Bedadå), og kom inn i bydelen Plaza. Her var det slitte hus og fasader. Likevel var det mange små hull i diverse vegger hvor man kunne kjøpe seg litt billig mat og drikke. Dette var en skikkelig cubansk del av byen, noe som jeg syntes var ganske bra, da vi har som oppdrag å ”komme under turist-fasaden”.
Midt i en gate styrte vi inn i et smug som egentlig bare så ganske slitt og slitent ut, men her var det én dør som var åpen med et skilt. Her kjøpte vi mat… og det var faktisk veldig godt. Det var av samme typen som vi kjøpte i Parque Lenin, som ble servert i pappkartong.

Cubanske menn – et kapittel for seg selv.
Ja, hva kan man si. Her er det forskjellig fra Norge. Vi ble advart før vi kom, og det har stått til forventningene. De er som slike gamle ”construction workers” (har snakket engelsk ganske lenge nå, så norsken forfaller) som man ser på film som hyler og plystrer etter alle damene som går forbi.
I øyeblikket er det egentlig ganske gøy, og det hjelper på selvtilliten, men det kan nok bli ganske slitsomt etter en stund. Til og med de dresskledde vaktene på hotellet slenger kommentarer og legger ikke skjul på noe. For oss stivfrosne-uempatiske nordmenn er dette helt fremmed og viser virkelig at vi har kommet til en annen kultur.

Liker meg her så langt, jeg… :D

Tirsdag 10. februar

I dag var det opp tidlig for å gå på skolen. Føltes litt som første klasse der alle stod med sekkene sine, og der alle satt og småhoppet i setene i ”den lille gule”. På timeplanen stod det både spansk og dans. Spansken gledet jeg meg til da det å lære et nytt språk kan være ganske gøy når man faktisk er motivert, men dansen derimot…
Vi hadde faktisk fått et nytt klasserom i dag når vi møtte opp på skolen. De hadde flyttet alt ut av biblioteket/gavebutikken slik at vi kunne flytte inn med vår store læreiver.
Spanske gikk egentlig ganske bra. Vi har lært å bøye regulære verb! Ikke verst på én time det, da. Også kan vi å introdusere oss selv, og spørre hva klokka er. Vi kan fortsatt ikke skjønne hva folk eventuelt svarer til det spørsmålet, men det er da en god og solid begynnelse om ikke annet.
I dansen skal vi dette semesteret fokusere på tradisjonell cubansk dans. Timene vil da altså bestå av rumba, cha-cha-cha, salsa og son (uttales ”sånn”). I dag fokuserte vi på son og rumba. Vi lærte grunnstegene, og det ble virkelig klart hvem i klassen som har hatt dans før og hvem som ikke har hatt det. Undertegnede kan da skryte på seg å være en skikkelig danseløve. Jeg ser da ut som en stiv stokk som blir slått i hodet med noe hardt; ikke et vakkert syn. Jeg kan ikke si at jeg føler meg komfortabel med å måtte danse seriøst i en slik setting. Jeg har hatt John Travolta i Saturday Night Fever, og BeeGees som forbilde på dansegulvet lenge, og det har vært nok for meg. Jeg har da klart meg fint så langt. Dessuten vil jeg helst være i den andre enden av kassettspilleren, den som faktisk spiller musikken.

Etter skolen var det såpass fint vær at jeg, Andrea og Marte fant ut at vi skulle gå og sette oss på plenen utenfor Hotell Nacional, som for øvrig er det fineste hotellet i Havanna (og vi har en snikende mistanke om at er hotellet i Dirty Dancing 2), for å gjøre unna spanskleksene, slappe av, lese bok og slikke litt sol. Solen forsvant ganske fort bak et annet hotell langs Malecón, så vi ble ikke sittende så lenge.

Etter middag med tilhørende mobbing av en servitør for mistenkelig lignende utseende tilsvarende en lama, gikk vi nedover hovedgaten for å finne en plass å sette oss ned, da vi fortsatt var i veldig godt humør. God mat og god underholdning er en fin oppskrift på godt humør.
Vi fant da et sted like ved La Zorra hvor det var live cubansk musikk. Vi gikk inn og kjøpte oss en drink. Fløytisten i bandet var veldig ivrig på å få gjestene til å danse. Etter at de smågamle danske damene på bordet foran oss hadde fått seg en svingom, var det vår tur. Han kom bort til vårt bord, men ingen ville danse, så jeg tok tak… Jeg har tidligere nevnt min elsk for dansing. Denne kom godt frem. Det er godt å vite at jeg også kan drite meg ut på Cuba! Neste gang er det en av de andre sin tur… men det kommer sikkert til å bli meg da og. Ettersom jeg er eldst i gjengen må jeg vel bare godta det. Begynner jo å nærme meg 23… kjenner de grå håra presser seg frem i hodebunnen ;-)

Jeg ble forresten fridd til på gata i dag. En mann i sennepsgul dress stod utenfor bygningen når vi skulle ut og spise middag, og han begynte å snakke til meg. Det tok ikke lange tiden før han spurte hvor jeg kom fra. Han sang en veldig fin sang til meg, da. Jeg tror ikke han kunne den, men likevel… Teksten gikk da slik: pretty lady, hm hm hm hm hm, beautiful lady, hm hm hm hm hm hm. Han sa det var en tekst fra av Charlie Chaplin, men jeg er ikke helt sikker jeg, altså.

Onsdag 11. februar

I dag har vi egnetlig ikke gjort så mye frem til skrivende øyeblikk, ca klokken 6 på kvelden. Men nå sitter vi i vent på at skal på grillfest hor Jorge, en liten avskjedsfest for Gunnhild som drar i morgen. Det blir trist, da er vi jo helt alene!
Vi hadde ensembleledelse og musikkhistorie på skolen, noe som var overraskende gøy. Vi lærte mer om cubansk musikk og historie, samt vi fikk i oppgave å gjenskape Lagrimas Negras (betyr sorte tårer).

Festen hos Jorge var fantastisk! Vi spiste grillmat og drakk alt mulig cubansk brennevin og danset. Jeg danset med flere, noe som er ganske ulikt meg. Vi danset mambo, salsa og rumba. Flere stilarter som tidligere har vært her ukjent for min del, men nå begynner jeg å få dem under huden (Alt ligger i clavesrytmen).
Vi møtte også stedatteren til Jorge som har tatt på seg rollen som match-maker for oss single norske jenter som har forvillet oss hit til Cuba. Det er jo ikke så ille. Når, og jeg mener når (jeg har nemlig satt meg flere mål), jeg lærer å danse, vil jeg jo kanskje bli litt mer attraktiv. ;p

Torsdag 12. februar

Hadde spansk og sang på skolen. Lærte Guantanamera og El manisero, og å si hvor gamle vi er. Etter undervisning var det en Valentinsdag fest med alle de ansatte. Det var musikk, Cuba Libre og loddtrekning. Etter en stund var det som å komme inn i en musikal, da alle tok hvert sitt instrument og danset og sang. Det var virkelig noe som ikke ville skjedd i Norge.

Jeg følte meg veldig sliten, så jeg ble ikke med ut og spiste middag. Jeg la meg tidlig i stedet.

Fredag 13. februar

Hadde vår første trommetime med Angel Terry. Det var skikkelig gøy! Han er da en gammel trommis fra Bouena Vista Social Club. Han er skikkelig flink, og skulle da lære oss å spille tumbadores (congas). Vi fikk høre at vi fikk til ganske mye, og han virket veldig fornøyd med det.
Begynner å bli sikkelig varmt her nå, så vi sitter å drikker vann og drømmer om stranda, så vi skal nok ta oss en tur dit i dag.