Who? ME?

Jeg hadde bursdag i går og det ble en fin dag. Husker alt, så festen tok ikke noe særlig av. Det var ikke det jeg ville ta opp, men elefanten i rommet!

Da vi kom hjem fra Blæst var det jeg, Sunniva, som jeg bor hos, og Erik, som er sangeleven til Sunniva. Det var et lite hyggelig lag som endte opp med å se nattfilmen på svensk tv4, noe som tilsier at den ikke nødvendigvis er av topp kvalitet.
Jeg la da merke til at under filmen så ble de to sittende ganske nærme i sofaen og Erik beynner å stryke litt forsiktig på armen til Sunniva og lignende. For all del, folk skal få lov til å kose! Jeg er tilhenger av kos! Det jeg ikke er helt tilhenger av, på en annen side, er når kvelden avsluttes og det er noe mellom to parter som egentlig ikke egner seg foran tredjeparten. Med det mener jeg at Erik ble veldig stille, og så mellom Sunniva og meg selv, og virket motvillig til å gå uten å si hadet til Sunniva. Jeg følte meg som den store elefanten i rommet som ingen snakker om! Det er egentlig en ganske ekkel følelse. Snakk om å være tredje hjulet på vogna. Ja, okay, det kan hende det er du som stopper vogna fra å tippe forover eller bakover, men strengt tatt så koster det mer penger å ha tre enn to...
Vet ikke helt hva jeg ville frem til i den siste metaforen der, men bruk fantasien!

Jeg fortalte dette til Sunniva, og hun var mer glad at jeg var der, men likevel. Jeg higer ikke etter å bli den store elefanten i rommet som ingen snakker om, bare vil skal forsvinne...!